Kunnskapsledelse (KM) er prosessen med å skape, dele, bruke og administrere kunnskap og informasjon i en organisasjon. Det refererer til en tverrfaglig tilnærming for å oppnå organisasjonsmål ved å utnytte kunnskapen best mulig. KM har vært en etablert disiplin siden 1991 og inneholder kurs innen forretningsadministrasjon, informasjonssystemer, ledelse og informasjonsvitenskap. Andre felt som har bidratt til KM forskning er informasjon, media, datavitenskap, folkehelse og offentlig politikk. Flere universiteter tilbyr i dag dedikert mastergrad i kunnskapshåndtering.

Mange store bedrifter, offentlige institusjoner og ideelle organisasjoner har midler som er dedikert til interne KM oppgaver, ofte som en del av deres bedriftsstrategi, IT og HR avdelinger. Flere konsulentselskaper gir også råd om KM til disse organisasjonene og bedriftene. Kunnskapsforvaltningen fokuserer vanligvis på organisatoriske mål som forbedret ytelse, konkurransefortrinn, innovasjon, deling av erfaringer, integrasjon og kontinuerlig forbedring av organisasjonen. Disse innsatsene overlapper organisatorisk opplæring og kan ofte ha godt av et større fokus på fordeling av kunnskap, som et strategisk potensiale og med stimulering av deling av kunnskap. Mange hevder KM er en klar forutsetning for god, organisatorisk læring.

 

Historie

Kunnskapsstyring har en lang historie og er å finne i diskusjoner på arbeidsplassen, formell læring, diskusjonsfora, bedriftsbibliotek, faglig trening og mentorprogrammer. Når datamaskiner gjorde sitt inntog på andre halvdel av 1900-tallet, ble det innført spesifikke tilpasninger av teknologier som kunnskapsbaser, ekspertsystemer, informasjonsreparasjoner, gruppesystemer, intranett og datastyrt samarbeid for ytterligere å styrke arbeidet med kunnskapsstyring. I 1999 ble det innført personlig kunnskapshåndtering i en rekke bedrifter og organisasjoner over hele verden. Personlig kunnskapshåndtering refererer til kunnskapsforvaltning på individnivå.

 

Forskning

KM dukket opp som en vitenskapelig disiplin på begynnelsen av 1990-tallet. Det ble opprinnelig bare støttet av individuelle utøvere og det var Skandia-ansatt Leif Edvinsson i Sverige, verdens første Chief Knowledge Officer (CKO) og Hubert Saint-Onge, tidligere sjef i CIBC, Canada som ledet KM videre. De to hadde begynt å undersøke og benytte KM lenge før det ble godkjent som en vitenskapelig disiplin. Formålet med en CKO var å styre og maksimere de immaterielle eiendelene til deres organisasjoner. Gradvis ble CKOs interessert i dt praktiske og teoretiske aspektene av KM og det nye forskningsfeltet ble dannet. KM-ideen er studert av akademikere som Ikujiro Nonaka ved Hitotsubashi University, Hirotaka Takeuchi, Hitotsubashi University, Thomas H. Davenport, Babson College og Baruch Lev, New York University.  I 2001 publiserte Thomas A. Stewart, tidligere redaktør ved Fortune magazine og senere redaktør for Harvard Business Review, en historie som fremhevet viktigheten av intellektuell kapital i en organisasjon. KM har siden gradvis beveget seg mot akademisk modenhet. I første omgang var det først en trend mot høyere samarbeid mellom akademikere; publikasjoner av enkeltforfattere var langt mindre vanlige.

I dag undervises KM i flere ulike disipliner. Tilnærminger til KM varierer fra forfattere og skoler. Som disiplin har KM modnet mye de siste 20 årene og økte akademiske debatter om teori og praksis,tar blant annet for seg:

 

  • Fokus på teknologi, ideelt de som forbedrer kunnskapsdeling og opprettelse
  • Fokus på hvordan en organisasjon kan utformes for å legge til rette for at kunnskapsprosesser best iverksettes
  • Fokus på samspillet mellom mennesker, identitet, kunnskap og miljøfaktorer som et komplekst adaptivt system som ligner på et naturlig økosystem

 

Uavhengig av tankegangen, omfatter KMKs hovedkomponenter mennesker, kultur, prosesser, struktur og teknologi. Detaljer er dog avhengig av perspektivet. KM perspektiver inkluderer:

 

  • Samfunn av praksis
  • Sosial nettverksanalyse
  • Intellektuell kapital
  • Informasjonsteori
  • Kompleksitet vitenskap
  • Konstruktivisme

 

Det har blitt stilt spørsmål ved den praktiske relevansen av akademisk forskning av KM kontra handlingsforskning som mange hevder er relevant. KM har også blitt kritisert for mangel på tidsskrifter som på en faglig måte avklarer de ulike funn man mener kan bevises og ikke bare teorien bak KM.

Privacy Policy